Da møtte vi fem sjenerte barn som gjorde det dårlig på skolen, var uhøflige og sa mange stygge ord og kanskje ikke får så mye kjærlighet i fra foreldrene. Etter tre måneder kan vi allerede se at de har forandret seg. De tenker seg ikke om før de sier tusen takk og vær så snill lenger. Kommer de tidlig til dagsenteret spør de ofta. Kan jeg få lov til å begynne med leksene. Av hver lekse de gjør får de karakterer der 12 er det høyeste og mange får ofte 10-11. Skal det vaskes eller lages mat er de veldig glade for å kunne hjelpe til. Det var en veldig sterk opplevelse for oss en dag vi skulle be for maten og den lille sjenerte jenta som ikke sa et ord til oss de første ukene spurte om hun kunne få be høyt for maten. Det var en fin og enkel bønn gjort av en 8 åring som ikke var vant til å be før hun kom til dagsenteret. En gutt på 6 år ble spurt hvilke håp og ønsker han hadde for fremtiden. Han svarte en god familie der mora ikke slår han lenger. Før dagsenteret visste han kanskje ikke at slike familier eksisterte. Vi har blitt en stor og kjærlig familie med Gud i fokus.

Det finnes mange problemer med å vokse opp i en Ukrainsk familie. Siden sist har vi tre med hjelp i fra mentor arrangert en leir i en liten landsby som heter Kudrjavka. Langt i fra by og andre bosetninger.  Der er gjennomsnittlig månedslønn under 30 kr. Det er ikke så veldig mye som foregår der, så de var veldig glade for at vi kunne ha en liten leir for dem. Leiren gikk veldig fint. Vi lekte, sang, holdt andakter, hadde formingsaktiviteter, og hadde det veldig gøy. 

Senere fikk vi være med på to nye evangeliseringer (se tidligere blogg). I den siste landsbyen fikk vi oppleve enda mer fattigdom. Inne der vi holdt evangeliseringen, var det minusgrader, kaldere inne enn ute. Helga og Gjertrud fikk oppleve skoledo i form at et utedo man måtte stå over, og vi så flere hus som hadde brønn ute, så man måtte ut for å hente vann. 

I uke 2 fikk vi være med på evangeliseringer. Det gikk ut på å besøke skoler rundt om i distriktet og holde opplegg på scener og i klasserom for mange barn. Mellom en og tre evangeliertinger per skole; en for skolen, mulighens for de yngste først så de eldste, og på ettermidagen for mindre barn med foreldre eller besteforeldre. Det ble holdt leker, andakter, vi sang julesanger (greia var å fortelle om jula), hadde skuespill og mer. Det var veldig spennende å få være med å se på hvordan forskjellige ukrainske skoler er. 

Vi fortalte de andre medlemmene i teamet vårt at vi synes dette er en veldig bra ting å kunne reise rundt på skoler og fortelle om at Jesus ble født, og at dette aldri hadde vært lovlig i Norge. De fortalte at egentlig er ikke dette lov i Ukraina heller. Den eneste grunnen til at vi fikk komme fra kirken til skolene å gjøre dette, var at vi etterpå gav ut gaver til barna. Gavene var sendt fra Polen for å gi til barn i Ukraina som kanskje ikke får så mange gaver til nyttår. En dame i fra den ene landsbyen som jobber i kommunen, gjorde veldig mye bra, og åpnet dørene for oss slik at vi kunne komme til skolen, hun fikk etter dette mange sinte telefoner og vi ber om at dette ikke må ødelegge noe for henne.

Det var ikke så mye av programmet vi kunne bidra med, men vi fikk være med i det ene skuespillet som handlet om en bursdags-fest. Der var vi et norsk kor som tilfeldigvis ble funnet ute på gaten og tatt med inn til bursdags-festen. Så vi har sunget gratulerer med dagen på norsk fremfor opp til 200 elever. De andre i teamet vårt fra evangeliseringen lærte seg etter hvert denne sangen, så på mentoren vår sin bursdag kunne vi synge "gratulerer kjære Ole Magnus" på hans eget språk. Ellers under evangeliseringen hjalp vi til å dele ut gavene, vi satte opp og tok ned det meste av utstyret, Helga og Gjertrud var med ungene å gjorde bevegelsessanger, og Ingrid satt en del bak miksebordet og datamaskinen. I tillegg bretta vi maaaange brosjyrer! 

Under evangeliseringsuken bodde hele teame i kirken vår, etter evangeliseringen gikk de hver til sitt uten om en fra brasil som har flyttet hit som misjonær. han bodde i kirken vår i to uker til og ble med oss på jobb noen dagar. Noe av det morsomste var en kveld da han sammen med den ene kolleagen vår skulle lage middag. Den ene snakker portugisisk den andre russisk/ukrainsk og i begynnelsen hadde de en del problemer med å forstå hverandres engelsk. De mest brukte setningene rundt komfyren var "what are you doing" og "I kill you". Nå har vi vært av de som sliter med å forstå veldig lenge, så det var utrolig morsomt å observere dette uten i fra. 

Vi øsnker gjerne at dere må fortsette å be for barna på barnesenteret. Be for de som jobber her for at de må få energien de trenger. Be for de i Polen som lager utrolig mange gaver som de sender bort til Ukraina, og be for dem som deler dem ut. Også i andre deler av landet. Be også for (det søte) teamet vårt. 

I et av husene Helga var med i, bodde ei dame som hadde veldig mange katter som hun ønsket å gi bort, så Helga fikk med seg en katt. Hun heter Sneeky (Andre kaller den Skinny, Stinky, Freeky, Snowy, Krisa som betyr rotte, osv), og bor på dagsenteret. 

I ukraina jukser de mye med tradisjonene for å så mange goder som overhode mulig. Den 24/25. feier de jul som vi gjør, de feirer i kirken med gudsteneste og program, masse mat og så får de gjerne besøk av både den russiske og den tyske julenissen og selfølgelig noen utkledde damer i fra Ukrainsk juletradisjon. den 31. feier de nyttår med nyttårsnisse, nyttårstre og gaver til barna. den 6. januar feier de russisk ortodoks jul med 12 forskjellige tradisjonelle matretter. dette er en dag som tilbringes sammen med familien. så feier de "gammelt nyttår" en uke etter på. til alle disse feiringene drikker de alkohol, også i noen kirker.

På julaften fikk vi med oss feiringene i begge menighetene vi hører til. Først der vi jobber, sammen med barna fra dagsenteret, mange av foreldrene deres, og andre fra samme landsby. Senere samme dag fikk vi være med på feiringen i kirken der vi bor. Begge stedene fikk vi god mat etter gudstjenesten, og barna bidro til underholdning. Filmen om Helga som Jomfru Maria ble vist på den første gudstjenesten, og den ble en stor suksess. 

25. desember hadde vi avslutning med noen av ungdommene vi jobber med, med god mat. 

Gjertruds bursdag ble feiret med kake, gaver, gode venner, ukrainsk bursdagssang og god mat etter gjertruds ønske. Gjertrud var nemlig sjefen for dagen. 

Nyttårsaften ble tilbrakt sammen med mange av de innfødte midt i storbyen Odessa på en utekonsert med ulike ukrainske artister. Hvis dere lurte så likte vi Black Stars best, og de var en av de få gruppene/artistene vi kan uttale navnet til. De fem siste minuttene av det gamle året ble brukt til å se presidenten holde nyttårstale på storsjerm. Nyttårsfeiringen er den største og viktigste feiringen i Ukraina, mye viktigere enn julefeiringen. 

03.-06 januar hadde vi noe vi vil kalle juleleir i kirken vi bor i. Dit kom både barn fra menigheten vår der vi bor, og fra landsbyen som vi arbeider i. Barna kom hver dag kl 10 og ble til kl. 14. På den tiden hadde de litt bibelundervisning, sanger med bevegelser, leker og forming. Vi hadde hver dag ansvaret for formingsbiten og to av dagene hadde vi ansvaret for lekene. Det var lærerrikt både for oss og barna. 

Dere kan gjærne være med å be ekstra for barna på dagsenteret nå i disse juletider. I julen er det spesielt mye alkohol, og grunnen til at barna er på dagsenteret er fordi de har alkoholiserte foreldre. Og nå er det ferie for dagsenteret og skolen. da er barna hjemme med foreldrene hele dagen.

Ukraina er selvsagt ikke like fattig som mange land i Afrika. Men her har folk i utgangspunktet muligheten til å få tak i like mye som man kan i Norge, om man bare hadde hatt pengene. Det er også veldig kaldt, og man bør ha isolasjon og varme i husene, og varme klær for å klare seg. vi tror at behovet for penger er helt annerledes her enn i Afrika, for utviklingsmessig er ladet godt på vei til å bli som Norge. Det er altså veldig vanskelig å overleve på det du selv kan dyrke og lage i hjemme. Husene er ofte veldig dårlige. Det er flere hus som ikke har noe isolasjon eller oppvarming, og i Ukraina er det veldig kaldt om vinteren. Vi ser mange eldre som kommer til kirken på søndagene og har på seg flere lag med klær, fordi de ikke har noen andre varmere klær. 

Vi har møtt flere hjemsituasjoner til fattige mennesker. Som vi fortalte om i forrige blogg var det ei som ikke hadde råd til å sende sitt eget barn til legen for å operere noen metallplater ut av hånden og få fjernet gipsen. og helgen har noen lokale her laget poser med mat og liknende, som skal gis bort til eldre fattige mennesker denne uken. 

Når man kommer til Ukraina blir man først møtt med dårlig, forvirrende trafikk, og med politimenn i rundkjøringene som er ute etter den minste feil slik at de kan få penger. Politivesenet er korrupt.
Det er mye mafiavirksomhet i hele Ukraina. Både i byene og på landsbyene. Det finnes til og med barnemafia-grupper og vi har fått høre at de raner eldre mennesker på gatene. 

Vi viste allerede før vi kom at det finnes mange med alkoholproblemer her, kansje mer enn i mange andre land. Og nå jobber vi på et dagsenter for barn med alkoholiserte foreldre. Flere av dem har fått varige men på en eller annen måte, som vises selv om de ikke er så veldig gamle. Vi har møtt flere voksne som har hatt liknende oppvekstvilkår som barna på senteret. Til tross for at mange av de vi har møtt har sterke livshistorier, er alle så gjestfrie, blide og snille, og brenner veldig for å få hjelpe andre som har det tøft. Barna ler mye, og det blir brukt mye humor både bland barna, voksne og eldre. Alle tar utrolig godt vare på oss, og er villige til å hjelpe oss om vi trenger det.

Vi gjekk utan vatn i eit par veker på jobben og når vi endeleg fekk vatn der så myste vi vatnet heime, det kom ikkje tilbake før torsdag så vi har ikkje tatt oss ut frå vår beste side for å seie det sånn. 

Denne veka har vi hatt besøk av Anne - Lise, og Tirsdag var ho med oss på jobb, då lagde vi norsk julepynt og hadde engelsklubb for tenåringane.

På torsdag var vi på opera med Anne - Lise og Ole Magnus, flott oppleving sjølv om det nok ikkje er heilt vår type musikk og det hjalp ikkje at dei song på italiensk og teksta på ukrainsk, vi sat og såg mest på henhaldsvis: trommeslagarane (Gjertrud, dei sat røyste seg spelte ein note og sette seg igjen), dirigenten (Helga, heftig dansing til tider), og Taket (Ingrid, synst det var veldig fasinerande med gullkanting)

Kjøkenet på dagsenteret er under oppussing, det er snart ferdig og etterpå skal vi lage meir mat med ungane, og det vert mykje betre for oss som jobbar der når det er ferdig.

Etter jobb et vi som regel med dei vi jobbar med så vi har smakt mykje lokale rettar, f. eks på fredag åt vi gås med pasta og løk og råkostsalat med MYKJE eddik.

Ungane og tenåringane som høyrer til Novogradovka kykja skal ha julespel/film, men alle jentene var for høge til han som skal spele josef........ No skal Helga spele Maria...

Barna på dagseneteret kommer med forskjellig livsbagasje. Vi har for eksempel ei jente som går med gips på handa. Hun har brukket den to ganger nesten samtidig, og har nå gått i to måneder over tiden med gips fordi moren ikke har råd til å ta henne med til legen å fått fjernet gipsen og platene. Men nå blir det snart gjort. Vi har et søskenpar som har brannskader over store deler av kroppen. 
De fleste barna går med de samme skitne klærne hver dag, og vi merker at de har fått lite oppmerksomhet i livet de suger til seg alt av smil og klemmar og blikk vi gir. Vi har blitt utrolig glad i desse ungene!

Gjertruda: Eg har det bra, får trent magamusklane mine møkje, blir kittla 80 % av tie på senteret. 

Ingritt: Æ har d flått. Stortrivæs, gleda mæ te å lag lejr program, fær lejran, juhuuu..
Æ e Nordlænning æ, korshn e d me dæ?

Helga/Maria: Snakka like mykkje so ej allti he jort, einaste forsjela e att ingen forstår mej.. E litt flao over å vær maria, men lure igronne mest på ken so verte esel...


Bøneemne:

* Be for ungane våra.
* Be nakken til Helga, den er vrag for tida.
* Be for at Gjertrud skal slutte å vær kittlen.
* Be for at vi fortsett å stortrivst.
* Be for dei utsletne kollegane våra.
* Be for alle fantastiske folka vi har møtt her.
* Be for dei to meningheitene våra.
* Be for teamfelleskapet vårt.

Dagsenteret fungerer som en skolefritidsordning, og hit kommer fem barn som alle har alkoholiserte foreldre. Målet med dette er at barna skal ha et sted å slappa av, gjøre lekser, lære Jesus å kjenne og føle seg elsket, slik at de ser at det finnes en bedre måte å leve livet på enn den de opplever hjemme. 

En normal dag på jobb:
Vi begynner dagen med bibellesing, bønn og te sammen med kollegaene, ca kl. 12. Barna kommer til senteret etter at skolen er ferdig. Da blir det tid til litt lek og moro før barna må starte med leksene sine. Da får vi tid til å lese litt i Bibelen, og ordne klart til te og snacks-pause. Etter pausen tar vi oppvasken, og leker med barna, før de må dra hjem. To dager i uka kommer ungdommene. Tirsdager har vi engelskklubb for dem, og på torsdag er det vanlig klubbkveld. 

Barna er veldig snille med oss. De snakker sakte og tydelig slik at vi kan forstå, bruker ofte kroppsspråk og lærer oss russiske ord vi ikke kan. 
Vi har blitt skikkelig glade i disse nydelige barna og sitter bare å fantaserer om på hvilken måte de kommer til å redde verden når de blir voksne.

En stor utfordring når man flytter til et annet land er kommunikasjon. I Ukraina er det veldig få som kan engelsk men man kan alltids prøve, mange kan derimot tysk, og siden vi ikke forstår tysk er vi egentlig like langt. Da prøver man på de få russisk glosene man kan. Andre språk det er mulig å gjøre seg forstått med er bjeffing og mjauing, et annet språk som er veldig kjent er klukking og galing. Grimaser eller kiling kan også fungere, og den alltids så gode snøball-i-fjeset får alltid frem budskapet.

Vi har blitt spesielt godt kjent med et søskenpar, Jenny og Kolja (Vi vet ikke hvordan navnene egentlig skrives) som vi jobber sammen med. Etter arbeidsdagene spiser vi middag hos dem, og bare henger sammen med dem. De er kjempekoselige mennesker, og har tatt godt i mot oss, og vi har fått bli en del av den lille familien deres. De er kjempemorsomme og får oss hele tiden til å le, både frivillig og ufrivillig. 

Vi knakk sammen av latter da de en dag ble med hjem til oss for å spise middag. Jenny skulle hjelpe oss med kyllingen og vi holdt pusten da hun plutselig strødde vaskemiddel over det hele. 
Hun lurte på hvorfor vi var så overasket, og måtte smake på det når vi fortalte at vi ikke trodde det var salt. Til vår forbauselse svarte hun: «yes, it\'s salt». Den spøkefulle pastoren vår hadde fortalt oss at det var oppvaskmiddel, så i tre uker har vi klaget over at oppvasken aldri blir skikkelig ren. 

Forresten så har snøen endelig kommet! Vi fikk beskjed om at vi sikkert ikke kom oss hjem den første snødagen, fordi det var så mye snø. Så de norske jentene heiv på seg klærne og løp ut i lykkerus! Til vår forbauselse var det bare akkurat hvitt på veien. Vi klarte å samle nok snø til å ha en liten snøballkrig med en av kollegaene våre. PS: Vi kom oss hjem.